Elg

Elgen er for de fleste kjent som «Skogens konge», og det er ikke rart! Dette store, men vakre hjortedyret er det største dyret i de norske skogene, og et fantastisk dyr som nesten kan trollbinde ved synet av det!

Begrepet «elg» kommer fra germansk og betyr «å jage», som på norrønt kalles «elgr». På engelsk kalles den europeiske elgen «elk», mens den nordamerikanske elgen kalles «moose».

Det sies at elgen er en relativt ung art, selv om det menes at elgen er omtrent 2 til 2,6 millioner år gammel.

Elg i Norge

I Norge har elgens naturlige habitat lenge vært de store barskogene på Østlandet og i Midt-Norge. Men på grunn av en stadig voksende elgstamme i løpet av de siste årene, har elgen utbredt seg. I dag kan vi dermed se elg stort sett i hele vårt langstrakte land, helt fra langt i sør til langt i nord.

Elgjakt

Elgjakt er svært populært i Norge, faktisk felles det hele 30.000 til 40.000 elg hvert år i Norge. Det høres kanskje ut til å være et enormt antall, men heldigvis er den norske elgstammen i dag 30 ganger større enn den var på midten av 1900-tallet. Elgjakta er også en norsk kulturarv som byr på flotte naturopplevelser, godt felleskap, herlig smakfullt kjøtt for jegerne, og gode inntekter for grunneierne.

Hva spiser elgen?

Elgen er en drøvtygger og det sies at den spiser mer enn 1000 forskjellige plantearter. I likhet med kua har elgen fire mager som kalles vom, bladmage, nettmage og løpe. Elgen liker spesielt godt vannplanter ettersom dette er en viktig næringskilde, men elgen spiser også skudd og kvister, blader og bark, samt urter og røtter. En meget stor elgbestand kan dessverre gjøre stor skade på skogen.

Hvordan lever den?

Elgen er et dyr som trives best alene. Elgen er en svært god svømmer og oppholder seg gjerne i vann da det beskytter mot innsekter, klegg og mygg. Elgen er et aktivt dyr, men typisk er den mest aktiv ved skumring og grålysning. Elgen er nokså bunden til et sted, men flytter seg mellom sommerbeite og vinterbeite om våren og høsten. Selv om elgen trives best alene, kan den bevege seg i mindre flokk på vinterstid.

Elgen beveger seg helst i langsomt tempo, men når den løper, løper den fort. Den kan komme opp i hele 60 km/t.

Elgens flotte gevir

Hannelgen kan skilte med et flott gevir, som felles og vokser ut igjen hvert eneste år. Hos oksekalvene, dvs. de små hannelgene, kan vi se små knotter mellom øyene og ørene allerede etter et år. I denne alderen kalles det ikke gevir, men rosenstokk, eller rosenkrans når geviret begynner å utvikles.

Etter et nytt år, har geviret gjerne fått en spiss tagg på hver side. Geviret kalles da for piggokse.

Geviret er størst når elgen er rundt 5 til 8 år, og geviret kan da veie rundt 30 kg og ha 20 til 25 tagger.

Elgen feller sitt gevir i månedene desember til februar, og straks etter begynner et nytt å vokse ut. Geviret er ferdig utvokst i månedene august til september.

I løpet av gevirets utviklingstid, dekkes geviret av en tynn og blodrik hud som består av korte tette hår som kalles basthud. Når geviret er ferdig utvokst, feier elgen av basthuden, noe som kan se ganske så voldsomt og dramatisk ut. I løpet av 4 til 5 timer kjører elgen sitt gevir inn i kjer og busker på trestammene med en utrolig kraft. Det hele er en ganske så blodig prosess, men som ender med et flott og prangende gevir!